Muslimsk seremoni ved gravferd er omfattende, og ulike muslimske trossamfunn kan ha ulike skikker ved dødsfall. Felles for dem er viktigheten av renhet i møte med Allah.
Et åpenbart fellestrekk ved muslimenes gravferdsritualer er gjennomføringen av en vaskeseremoni, der den avdødes kropp vaskes og svøpes før begravelsen. Vaskeseremonien utføres primært av den nærmeste familie og innebærer at kroppen vaskes i en bestemt rekkefølge, ledsaget av bestemte bønner som blir uttalt.
Etterpå skal den døde tørkes og påføres parfyme, før avdøde svøpes. Hele kroppen skal være svøpt inn, men det må være tydelig hvor hodet er, fordi den døde skal legges i graven i en bestemt retning. Før den døde begraves skal man be en bønn, bønn for den døde som er et kollektivt påbud i islam.
Hovedtrekk i muslimsk seremoni ved dødsfall:
Vask, svøp, bønn og begravelse.
- Vaskeseremoni – rituell og grundig vask, avsluttes med parfymering.
- Avdøde svøpes i hvit bomull og legges i kiste – rituellsvøp med føringer for kvinner og menn.
- Eventuell syning i nøytralt kapell, i hjemmet eller i moské.
- Gravferdsseremoni med gravferdsbønn ledet av imamen eller en av familiens menn i moské eller livssynsåpent seremonirom.
- Kisten føres til gravplassen. Familie og venner bærer kisten med avdøde. Gravlegging med ansiktet mot Mekka.
- Normalt er det bare menn som følger kisten helt frem til graven.
- Graven lukkes så snart som mulig. Ofte gjør familien dette selv.
Det finnes ulike seremonityper. Det er de pårørende som velger hvor seremonien skal være. Vanligvis finner seremonien sted 7 – 10 dager etter dødsfallet.